SOPK ƒe Zimenɔla Peter Mihók: Mele be míalala tɔtrɔ o, anyo wu be míado dziku nɛ (coronavirus II)

29.04.2020
SOPK ƒe Zimenɔla Peter Mihók: Mele be míalala tɔtrɔ o, anyo wu be míado dziku nɛ (coronavirus II)
Kwasiɖa didi ade enye sia tso esime nye coronavirus nyati - lala kple didi siaa. Nusi ava dzɔ emegbe ne wo katã wu enu la lala. Didi be woakpɔ nɔnɔmea gbɔ kpɔnu siwo akpɔ dzidzedze gake womekpɔ dzidzedze o hã le nɔnɔmea me le lãmesẽ kple amegbetɔ ƒe agbe takpɔkpɔ gome, gake ganyawo ƒe lãmesẽ kple etsɔme hã, si ahiã be wòana nunɔamesiwo na hadomegbenɔnɔ ƒe hayahaya fifia kple le dɔvɔ̃a ƒe nuwuwu megbe . Le ɣeyiɣi sia me la, dɔlélea kaka ɖe Europa-nyigbagã bliboa dzi kloe, kaka ɖe Dziehe Amerika-nyigbagã la dzi vevie ŋutɔ, eye wòɖo xexeame katã ƒe akpa ŋutɔŋutɔ si me afɔku gã aɖe le be wòadze Afrika kple dukɔ bubu siwo le Anyieheɣedzeƒe Asia dzi. Esia hã nye xexeame katã ƒe ɖekawɔwɔ ƒomevi aɖe, gake míate ŋu aʋli mía ɖokui ta le xexeame katã o. Le ɣeyiɣi sia me la, nyateƒenya sesẽ aɖe do mo ɖa be dukɔwo dome ƒuƒoƒowo, eɖanye esiwo nye ɖekawɔwɔ, dunyahehe alo ganyawo ƒe nɔnɔme o, mete ŋu kpɔ xaxa ƒe nɔnɔmewo gbɔ nyuie tsɔ kpe ɖe kuxi wɔnublanuiwo ŋu o. Míesena le mía ɖokui me kasia be wosɔ gbɔ akpa, gake egbɔkpɔnu ŋutɔŋutɔawo gakpɔtɔ le ame ɖekaɖeka, ƒomea, dɔwɔƒea kple dziɖuɖua si.


Tso nuŋububu bɔbɔe sia me, gake wotu ɖe egbegbe nu ŋutɔŋutɔ dzi le mɔ si sɔ nu la, nyataƒoƒo vevi ɖeka do mo ɖa, eye eyae nye tɔtrɔ ƒe hiahiã. Mlɔeba la, ŋutinya me nudzɔdzɔ mawo tɔgbe katã he tɔtrɔ aɖe vɛ emegbe. Tɔtrɔ sia nɔ ame ɖekaɖekawo ƒe ɖoƒe eye wòdzena ɣesiaɣi le susu ƒe tɔtrɔ me, si egbea gɔ̃ hã la, vɔvɔ̃ na nane si me, le egbegbe nukpɔsusu nu la, sitsoƒe aɖeke meli o koŋue dzena le. Ele be tɔtrɔ si ava ame ɖekaɖekawo kpakple amehawo ƒe nuwɔna me nana woaɖe asi le agbenɔnɔ si mebua etsɔme ŋu o la ŋu. Míexea adzɔ gã aɖe ɖe nuzazã si seɖoƒe meli na o dodo ɖe dzi va zu mawu aɖe si menye ɖeko míelɔ̃na be míade ta agu na ko o, ke míabɔbɔ mía ɖokui hã ta. Míetoa míaƒe agbenɔnɔ dzi la, míexɔa míaƒe dzidzimeviwo ƒe etsɔme. Mele be míakpɔ mɔ be tɔtrɔ ava le eɖokui si, si adzɔ le mɔ sia mɔ nu o. Menye ɖeko wòle be míadzra ɖo ɖe tɔtrɔ ŋu ko o, ke esi wu nenema gɔ̃ hã la, nunyalawoe ahee vɛ. Ke hã, tɔtrɔ si do tso eme la nye hadome kple dunyahehe ƒe agbenɔnɔ ƒe dzesi siwo womate ŋu atrɔ o ƒe ŋuɖoɖo koŋ, kpakple tɔtrɔ le ganyawo ƒe ɖoɖowo ƒe kpɔɖeŋu me


Gake ele be míadze tɔtrɔ gɔme le mía ɖokui si, to mía ŋutɔwo ƒe nu vevitɔwo, míaƒe ƒomedodo kple amesiwo ƒo xlã mí kple ƒomea, nutoa me alo mía ŋutɔwo míaƒe dukɔ la me dzodzro ake me. Dukɔa, esɔ - míekpɔa dziɖuɖua, ne míele nyuie, le nu gbegblẽ me tsɔ wu be míakpɔe le nu nyui me. Ame geɖe doa ɣli be ele be dziɖuɖua nawɔ nu sue aɖe ko, vevietɔ le ganyawo ƒe ŋgɔyiyi kple hadomeɖoɖowo gome. Gake kasia míeva ke ɖe dukɔa ŋu be eya koe nye xɔnametɔ ne woda le nɔnɔme siwo woɖo ɖi dzi, eye nɔnɔme sia hã tsi tre ɖi na dɔvɔ̃ si li fifia. Míele biabiam enumake be dziɖuɖua natsɔ eƒe agbanɔamedziwo na mí katã, afi ka kee wòɖakpɔ nunɔamesiawo le o. Abe nane si wosusuna ene la, dukɔa ate ŋu ado fe, mlɔeba wòadze anyi evɔ maɖe fu na ame aɖeke o. Gake dziɖuɖua menye nusi wosusuna kura o. Ɣeaɖeɣi la, Franse fia xɔŋkɔ Louis XIV gblɔ nyagbɔgblɔ si me aʋala le be "Dukɔa nye nye." Le Numekɔkɔ ƒe ɣeyiɣia me la, wotrɔ nya sia wòzu dukɔmevinyenye ƒe nɔnɔme, eye dukɔmevi ɖesiaɖe, si me "fia ƒe dukɔmevi" hã le, nye dukɔ. Ne amesiame, nye, wò, kple ame bubu ɖesiaɖe kpɔe dze sii be "dziɖuɖua nye nye" la, wole tɔtrɔ gã aɖe me tom le woawo ŋutɔ ƒe tamebubu me, elabena nane si nye susu me tɔ vaseɖe fifia la nye ame ŋutɔ tɔ ŋutɔ eye wòkpɔa ŋusẽ ɖe mía dometɔ ɖesiaɖe dzi. Elabena ekema menye dziɖuɖua gbɔe menyi fe le o, ke boŋ le ɖokuinye ŋu, medaa adzo ɖokuinye heflua ɖokuinye. Emegbe mebua dukɔmeviwo ƒe ablɔɖe hã be menye nane si subɔam ko eɖanye ame bubuwo metsɔ le eme o, ke boŋ be enye nye ŋutɔ nye agbanɔamedzi kple nutovɛwo kpakple hadomegbenɔnɔ ƒe nuwɔna nyuitɔ ƒe dɔwɔnu. Eyata mina míaxɔ nufiafia si nye "Nyee nye dukɔa" le mía ŋutɔwo ƒe agbenɔnɔ me eye míawɔe le ɣeyiɣi nyui kple vɔ̃ siaa me. Ne míekpɔ esia gbɔ la, míawɔ tɔtrɔ gã aɖe si akpɔ ŋusẽ ɖe menye mía ɖokui ɖeɖeko dzi o, ke boŋ le hadome, dunyahehe kple ganyawo ƒe nɔnɔme si keke ta hã me.


Kpekpeɖeŋu nana asitsalawo le nɔnɔme sia si me sesẽ wu me hã nye nyati si ame geɖe lɔ̃a zazã le ŋkeke siawo me. Míele ɖoɖo aɖe si womeɖe nyuie o la gbugbɔ tum ɖo. Esia ku ɖe kpekpeɖeŋu nana hadomegbenɔnɔ bliboa ŋu, ke menye dɔwɔƒe ɖekaɖekawo o, elabena, eye ele be mí katã míanya esia la, ganyawo ƒe dɔwɔnawo le asitsatsa ƒe ganyawo me, siwo koŋ dɔwɔƒe siwo menye dziɖuɖu tɔ o le tsitre ɖi na la, koe nye ŋutilãmenu kple ganyawo ƒe dzɔtsoƒe na amesiame agbenɔnɔ ƒe akpa bubuwo. Nu siawo manɔmee la, ga aɖeke manɔ anyi na lãmesẽnyawo, sukudede, hadomenyawo, dekɔnuwo, dzɔdzɔmeŋutinunya kple numekuku, alo dutanyawo gbɔ kpɔkpɔ o. Menye agbetsitsi si li fifia koe egbe ƒe kpekpeɖeŋunana ganyawo ƒe dɔwɔnawo kpɔa gae o, ke boŋ ekpɔa ga na hadomegbenɔnɔ bliboa ƒe agbenɔnɔ si me bubu le le etsɔme hã. Esia hã nye akpa bubu si me tɔtrɔ si womate ŋu aƒo asa na le le míaƒe tamebubu me o. Gake le ɣeyiɣi ma ke me la, ele be dɔwɔƒe siwo menye dziɖuɖu tɔ o la katã naɖe hadomegbanɔamedzi geɖe afia le ɣeyiɣi gbegblẽwo me, gake vevietɔ le ɣeyiɣi nyuiwo me.


Tɔtrɔ si dɔvɔ̃ si li fifia he vɛ la adze le ganyawo ƒe ɖoɖo ƒe tɔtrɔ me godoo. Le nɔnɔme mawo me la, dɔwɔƒe kple asitsaha geɖe nu yina. Asitsaha ƒe nɔnɔmetata geɖewo le woƒe ŋutikɔkɔe bum le dukɔa me kple xexeame katã, eye wole fefewɔla yeyewo xɔm ɖe wo teƒe, kple dɔ yeye siwo kpɔ dzidzedze siwo le dukɔa ƒe ganyawo ƒe ɖoɖo alo xexeame katã ƒe ganyawo trɔm. Esia ku ɖe Slovakia hã ŋu bliboe. Míaƒe ganyawo ƒe nɔnɔme si li fifia gɔ̃ hã mete ŋu le xexeame ƒe dzɔdzɔmeŋutinunya kple dɔwɔƒewo ƒe kuxiwo gbɔ kpɔm o. Eye didi vevie hã mate ŋu anɔ mía si be míalé ganyawo ƒe ɖoɖo si li fifia me ɖe asi le etsɔme o. Eyata ele be míaƒe dɔlékuiwo gbugbɔgadze egɔme hã nanye gɔmedzedze na ganyawo ƒe ɖoɖo tɔtrɔ kple didi vevie be míado míaƒe hoʋiʋli ƒe ŋutete ɖe ŋgɔ, eɖanye le EU me alo le xexeame katã ƒe kadodowo me o. Ne míewɔ tɔtrɔ sia fifia o la, ekema atsi megbe akpa. Tsɔ kpe ɖe eŋu la, mɔnukpɔkpɔ gã aɖe le mía si be míaɖe mía ŋutɔwo ƒe mɔfiame kple míaƒe etsɔme agbenɔnɔ gɔme, akpɔe dze sii be "dziɖuɖuae nye nye. "


Dɔvɔ̃a kple xexeame katã ƒe dɔvɔ̃ si do ƒome kplii, si xɔ wu ƒe alafa eve la koe woate ŋu atsɔ asɔ kple dɔvɔ̃ si li fifia. Tɔtrɔ vevitɔe nye tɔtrɔ tso Titinaɣeyiɣiwo me yi Gbɔgbɔyɔyɔ ƒe ɣeyiɣia me eye emegbe wova ɖo Numekɔkɔ ƒe ɣeyiɣia me. Esia fia be woagadzi ame ɖekaɖekawo, nutoawo kple dukɔwo ŋutɔ. Nusi wòafia na mí katã enye COVID-19 si li fifia. Dzɔgbenyuietɔe la, womate ŋu atsɔ ɣeyiɣi si do ŋgɔ asɔ kple Titinaɣeyiɣiwo le mɔ aɖeke nu o. Dzidziɖedzi ƒe ɣeyiɣi aɖe si dzi ame geɖe da asi ɖo le mía si eye agbenɔnɔ ƒe dzidzenuwo hã nyo ɖe edzi. Gake le ɣeyiɣi ma ke me la, xexeame katã ƒe nuwo ƒe ɖekawɔwɔ ƒe ɣeyiɣi aɖe si me sewo mele o, hadomenuwɔnawo ƒe vovototodedeameme ƒe ɣeyiɣi aɖe le mía si yi ɖe kesinɔtɔwo ƒe hatsotso si le kpuie ŋutɔ gbɔ eye bubuawo, ɣeyiɣi si me woɖea titinatɔwo ɖa vivivi. Enye ɣeyiɣi si me amewo dome ƒomedodo alo asixɔxɔ ƒe hatsotsowo hã gblẽna le. Ame ɖekaɖeka geɖe ƒe kesinɔnuwo ƒe dzidziɖedzi sɔ gbɔ wu dukɔ geɖe ƒe nunɔamesi siwo li la sãsãsã, eye ga gbogbo si wotsɔ ƒo ƒui la ɖea ɖoɖo si wɔe la ɖa. Asitsatsa ƒe ganyawo trɔ vivivi va zu ganya si me ame ɖekaɖekawo le siwo kpɔa ganyawo ƒe dɔwɔna veviwo dzi le xexeame.


Esiawo nye nuto siwo wòle be woatrɔ. Ne míete ŋu trɔ asi le eŋu alea la, eƒe akpa nyui aɖe hã anɔ coronavirus ƒe atikekui dzodzoe la ŋu. Ne menye nenema o la, míagate ɖe hadome kple ganyawo ƒe gbegblẽ si hiã ŋu wu gɔ̃ hã. Gbɔgbɔyɔyɔ ƒe ɣeyiɣia dzɔa dzi nam ɣesiaɣi, elabena ehe gbɔgbɔme, dzɔdzɔmeŋutinunya kple aɖaŋudɔwo ƒe dzidzenuwo ƒe ŋgɔyiyi gã aɖe vɛ eye wòto esia me dzra gɔmedzedzea ɖo ɖe xexeame gɔmesese yeye ŋu. Mexɔe se be gbugbɔgadzɔ sia tɔgbe gakpɔtɔ le mía si egbea, ɖeko wòle be míase egɔme nyuie eye míakpɔe adze sii be "dziɖuɖuae nye nye".

Peter Mihók
Dukplɔla SOPK


Dzɔtsoƒe: Slovakia ƒe Asitsahabɔbɔ kple Dɔwɔƒewo ƒe Habɔbɔ, 4/29/2020