Slik feires en nasjon som elsker seg selv

17. Mai er definitivt den største nasjonaldagen i Norge. Hva skjedde egentlig 17. mai 1814 i Norge, hvordan skjedde det, hva feirer nordmenn og hvorfor er denne dagen så viktig for dem? Og hvorfor er streiken til norske journalister så smertefull i år?

Feiringen 17. mai betyr for Norge både en feiring av uavhengighet og konstitusjonalismens definitive seier i landet. Fra 1380 var Norge, til da et selvstendig rike, forent i en union med Danmark. Det ble etter hvert mer og mer en del av Danmark, og alle sentralkontorer lå i hovedstaden København. Norge, men spesielt siden begynnelsen av 1800-tallet flere etterlyste at noen kontorer flyttes til Norge. Det handlet hovedsakelig om universitetet og banken. I 1807 sluttet Danmark seg til Napoleon under Napoleonskrigene, men dette skadet interessene til den norske delen av landet, som var helt avhengig av handel med Napoleons største fiende, England. Vanskelige år kom for Norge, og det var også sjeldne stemmer for at Norge skulle slå seg sammen med Sverige, som hadde vært en del av anti-napoleonsk allianse siden 1809 og forsøkte å skaffe seg Norge. Dette lyktes han til slutt med i januar 1814, da Danmark måtte gi fra seg den norske delen av landet, som ble ervervet av den svenske kongen.

nordmenn, ledet av den danske prinsen og i Norge av Christian Frederik forsøkte de å snu skjebnen til Norge og få selvstendighet. Den danske fyrstens innledende innsats for å bli en absolutistisk arvemonark fikk ikke støtte i Norge, og Christian Frederik ble konfrontert med nordmenns krav om opprettelse av en grunnlov. Han gikk til slutt med på disse kravene og fikk sammenkallet Riksdagen, hvis viktigste oppgave var utarbeidelse og vedtak av grunnloven og valg av konge.

17. Den norske kongeforsamling vedtok i mai 1814 den første norske grunnloven og valgte den danske prinsen, regent Christian Frederik til konge av Norge.Grunnloven inneholdt mange elementer fra andre grunnlover på den tiden, som bl.a. og selvsagt flere rene norske artikler. Samlet sett var grunnloven svært demokratisk og etter datidens målestokk fikk en høy prosentandel norske menn stemmerett.

Denne innsatsen fra nordmennene for selvstendighet gikk ikke ubesvart, og nordmennene sluttet seg til unionen med Sverige sommeren 1814. Den kommende kongen av Sverige, Karl Johan, gikk på sin side med på at nordmennene etter visse endringer kunne beholde grunnloven og få en høy grad av selvstyre. Grunnloven ble selvsagt endret og supplert flere ganger senere, men det er fortsatt Norges gyldige grunnlov. Og det er derfor denne dagen fortsatt feires overstrømmende.

Kongelig tradisjonen tro 17. mai står han på balkongen til Slottet i Oslo, hvorfra han vinker til den forbipasserende marsjerende folkemengden, spesielt morgenbarnets prosesjon er svært populær. Slottet Slottet ligger i sentrum av byen og ligger på en høyde, hovedgaten Karl Johan åpner seg mot den. Feiringen er selvfølgelig den største i Oslo, men de er absolutt mer tradisjonelle i den norskeste byen i verden, Bergen.

Feiringer i den nest største byen Bergen har også sine egne detaljer. I Bergen går marsjer til byens barnekor, de såkalte buekorpser, som har eksistert siden midten av 1800-tallet. Disse korpsene marsjerer sammen med flaggmarsjen og tromme til takten. Hver koret er knyttet til en bestemt bydel. 17. mai marsjerer korene i uniform, guttene er bevæpnet med et tregevær og marsjerer etter instruks fra den eldste lederen i gruppen. De første årene var buekorpsene en svært populær del av feiringen, men i løpet av noen år ble stemmene som var kritiske til deres militante fremtoning gradvis høyere og hyppigere.

I dag er buekorpsene igjen en svært populær del av feiringen, guttekorene øver på marsjen gjennom hele året og deres tilstedeværelse blir stort sett mottatt veldig positivt i Bergen. Men spesielt en person som ikke lider av bergenspatriotisme rister stort sett på hodet, han ser små gutter marsjere med tregevær på skuldrene.

En annen bergensk spesialitet med lang tradisjon er klatrestange som er hengt opp på toppen av en høy stang. Oppgaven er å klatre helt til topps, og det personen kan bære med seg til bunnen er hans. Oppgaven er slett ikke så enkel som den ser ut til, søylen er noen ganger malt for å få den til å gli mer.

I dag, når feiringen av 17. mai allerede er en massefeiring som involverer alle nordmenn, fremfor å utvide markeringen, er det lagt vekt på hvilke verdier feiringen skal presentere. Hva de helnorske verdiene som skal forene alle mennesker som bor i Norge? Er de tradisjonelle verdiene og feiringsmåtene bindende kraft og gjenstand for feiringen, eller har de ingenting å si for dagens nordmenn, og det jobbes med å konsolidere den norske nasjonen med noen mer aktuelle og moderne slagord. Disse spørsmålene vil trolig dukke opp oftere og oftere og følge med på feiringer i årene som kommer. Dagens Norge er en kombinasjon av begge disse tendensene, på den ene siden en selvsikker og moderne stat som prøver å gjøre en stor forskjell på verdensbasis, sammenvevd men på den andre siden med enorm tradisjonalisme, patriotisme og og fullstendig introspeksjon.

17. Mai 2018 vil bli preget av en norsk journaliststreik. Nei, de streiker ikke for ytringsfrihet og de kjemper ikke engang mot direktøren for statlig fjernsyn. De ønsker (overraske verden) høyere lønn og mer tid til kvalitetsarbeid. For mange nordmenn som er vant til hele dagen livestreaming og opptak av feiringer over hele Norge, vil de umodererte opptakene utelukkende fra hovedstaden komme som et sjokk. Jeg må også innrømme at da jeg slo på radioen i morges og i stedet for de tradisjonelle patetiske talene om norsk egenart, spilte norsk pop, følte jeg meg rar. Det skjer noe i Norge.